Dette bør man vite om LEI-kodesystemet
Virksomhet
I 2018 begynte LEI-kodesystemet sakte men sikkert å rulle ut i en rekke land. Systemet er basert på en rekke finansmyndigheter rundt om i verden, sitt ønske om å føre bedre tilsyn og kontroll på finansmarkedet. Hver eneste dag blir det kjøpt og solgt millioner av verdipapirer på verdensbasis. Dette er et forholdsvis fritt marked og system, men myndigheter rundt om i verdens ledende finansmarkeder har sett behovet for å kunne identifisere finansinstitusjoner, pensjonskasser og forsikringsselskapers aktivitet på finansmarkedene. Gjennom LEI-kodesystemet får hver enkelt juridiske enhet en unik kode som gjør det lett for myndigheter å identifisere denne juridiske enheten.
20 tall og bokstaver utgjør en LEI-kode
LEI-koden er sammensatt av 20 tall og bokstaver. Koden inneholder opplysninger som gjør det enkelt for en myndighet å kunne identifisere den juridiske enheten. Noen land oppfordrer finansielle institusjoner til å opprette en LEI-kode, og andre land har så og si det gjennom lovgivning. For de fleste pensjonskasser og forsikringsselskaper så anbefales det at disse oppretter en LEI-kode, slik at de verdipapirer som kjøpe og selges av selskapene gjør dette på en måte sånn at det er enkelt for myndighetene og identifisere dem.
Det er forholdvis enkelt å opprette en LEI-kode. Systemet er bygget opp slik at det er private aktører som utbyr kodene. Ved å gjøre det på denne måten, slipper hvert enkelte lands myndigheter å måtte bruke mange ressurser på å utsende LEI-koder til finansielle institusjoner, pensjonskasser og forsikringsselskaper. I Norge kan man for eksempel benytte seg av NordLEI. Dette firmaet tilbyr LEI-koder til kunder i Norden samt Baltikum, på en enkel og forholdsvis billig måte. Man går inn på nettsiden deres, bestiller kode, betaler og etter et par dager kommer koden pr. E-post. Enklere enn dette blir det nesten ikke. Man kan også betale en årlig avgift for å opprettholde LEI-koden som man allerede har.